Aksept

Jeg har lært meg å akseptere meg selv, som uferdig, full av feil og mangler.

Jeg er ett produkt av min fortid, men også av valgene jeg tar her og nå. Det er ikke noe konstant, jeg er alltid i bevegelse. Jeg er ikke religiøs, men jeg tror på en kraft, en energi som er rundt oss hele tiden. Vi trenger mål og mening, for å ønske å leve. Vi trenger å bety noe for noen, at noen trenger oss.

Hva er det som avgjør din verdi? Er det om du er pen nok? Smart nok? Har mange venner? Har en familie som bryr seg om deg? Er dette viktige faktorer når man skal bedømme ens verdi?

Jeg tror følelsen av verdi kommer av anerkjennelse fra de som er viktig i livet ditt, de som er glad i deg når du ikke er så lett å like, de som ser verdien din, når du ikke ser den selv.

Lengselen etter ubetinget kjærlighet bor i oss alle, og vi søker det ubevisst. Vil hun like meg om jeg ikke har på meg sminke, og vil hun like meg om jeg har en dårllig dag?

Hva kan man forvente av sine medmennesker? Kan man forvente å få noe tilbake om man gir av seg selv, og stiller opp for ett annet menneske? Nei.. Det hadde forutsatt at verden var ett rettferdig sted å være, og at alle prøvde å være den beste versjonen av seg selv.. Alltid..

Mennesker er full av feil og mangler. Det er når vi stopper opp, og grundig utforsker de nagative sidene våre vi faktisk vokser. Det er ikke på de perfekte dagene, hvor sola skinner og alle smiler.

Det er drittdagene vi lærer av. Vi må tørre å begå feil, og stå for det vi gjør. Tillate oss selv å være uperfekte, og ha status som "under opplæring". Det som sier noe om hvem du er er hva du velger å gjøre etterpå. Prøver du å rette opp i feilene? Sier du unnskyld når du skuffer noen? Prøver du å vinne tilbake tilliten, eller stikker du? Har du som mål å være ett raust og godt menneske, eller gir du faen?

Vi løfter opp barna våre når de møter motgang, og vi lærer de å jobbe for å nå sine mål. Du må øve mer, og prøve igjen, og igjen..

Hvorfor snakker vi ikke på samme måte til oss selv, når ting går dårlig? Hvor kommer den stemmen fra; Du er ikke god nok? Gi opp!


Når du aksepterer deg selv, vil du også akseptere andres forskjellighet.

Det starter med å være god mot seg selv, så kan en gi det videre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

33, Askim

Jeg tenkte jeg skulle skrive om det som opptar meg. Psykisk helse, kanskje noen skeive innslag, og selvutvikling mm.. Kvinne på 32, skeiv, har sosial angst men jobber meg ut av det. Ønsker ett mer åpent samfunn og tenker at da starter jeg med å være åpen selv.

Kategorier

Arkiv

hits