Innledning av boken om angst (mitt personlige monster).

       

                                (Bildet er hentet fra google.com) 

Jeg har ett monster i magen. Jeg kjenner det godt, for det har vært i magen min i snart 30 år. Første gang jeg kjente det satt jeg i samlingsstund i barnehagen. Jeg visste ikke da at det var ett monster. Jeg visste ikke da hvordan det skulle forfølge meg resten av livet. Til jeg ble voksen. Ingenting skulle jo være skummelt da. Når man ble voksen, da ble man en superhelt som kunne klare alt. Det trodde jeg da jeg var fire år.

 

Jeg ønsker å fortelle deg min historie, for jeg tror alle har kjent monsteret i magen. Noen lever med det hver dag, noen bare når de skal til tannlegen eller opp til eksamen? Hva med hvis du må holde en tale? Høres dette kjent ut?

 

Jeg ønsker å vise deg at uansett hvor lenge det har vært i magen, eller når det dukker opp, så kan du ta kontroll. Du eier monsteret, det eier ikke deg.

 

Jeg har endelig forstått hvordan det henger sammen. Hva som skjer i kroppen min, og da er det ikke lenger like skremmende. Rent metaforisk; Jeg går i strupen på monsteret, og jeg viser det hvem som er sjefen.

 

Jeg skal bli frisk, og en dag skal jeg forsøke å hjelpe andre. Ingenting er umulig, og det er morsomt å sprenge sine egne grenser.

 

Men ett monster kan ikke temmes hvis du aksepterer at det terroriserer livet ditt, hvis du godtar den destruktive hjernespisende parasitten, som kun hindrer deg i å nå dine mål, og alltid hemmer livskvaliteten. Vel dette stemmer nok ikke for deg som kun blir terrorisert når du skal opp til eksamen, eller sette deg i tannlegestolen.. Dog, tenk deg da! Hvis det var eksamen hver dag, eller at tennene dine måtte under borra hver dag? Hadde du orket å ha det slik? Neppe..

Men jeg aksepterte angsten min for noen år siden. Jeg var så lei at jeg ville spy! Så lammet av angst, at jeg ikke visste hvem jeg var til slutt. Ja, du hørte riktig. For hvis man er redd hver dag, og livet består av regler på alt du ikke kan gjøre, hvor fokuset er hva du IKKE mestrer, ja hva skjer da? Hva skjer med selvbildet? Alt jeg så var ett persilleblad, som ikke fikk til noe. Jeg tenkte så stygt om meg selv, og med tankene mine så ødela jeg meg selv, sakte over tid.

 

Monsteret vant!

 

Det jeg vil fortelle deg, er hvor ekstremt stor makt tankene våre har. Joda, jeg har selv ledd av såkalte selvhjelpsbøker. Tenk deg frisk? Ha-ha lett for deg å si.. Men har jeg noen gang tatt meg tid til å virkelig jobbe med tankene mine? Ja, nå har jeg det. Ikke ved at jeg har lest så mye om det, men heller ved å møte den berømte rock bottom.

Dette skulle endre alt for meg, ja det var som å bli født på nytt nærmest. Halleluja! Jeg så lyset, på en ikke religiøs måte. Det var ikke Jesus som reddet meg, nei det var de mentale verktøyene jeg tok i bruk. Ressursene mine, kampviljen som jeg endelig klarte å lokalisere, og ikke minst menneskene jeg møtte da jeg var på bunnen. Jeg kommer aldri til å bli den gamle Maria igjen.

Jeg er endret for livet nå..

 

Derfor må jeg skrive denne boka. Jeg må få det ut!

 

Jeg aner ikke om det vil bli noen suksess. Jeg har aldri utrettet noe stort i mitt liv, og dette er skummelt. Hva om det ikke går bra? Hva om noen kritiserer boka mi? Vel? Hva så?!



Ingenting kan slå det jeg opplevde da jeg traff bunnen. Jeg har kledd meg totalt naken, og fremmede mennesker har sett meg få sammenbrudd. De har sett demonene mine, og jeg slapp masken. Jeg har aldri vært så eksponert før, men det var dette som måtte til for min del. Det var slik jeg skulle lære, det var slik jeg skulle bli satt fri. Og de fantastiske menneskene, de tok meg imot..

 

Jeg husker hva hun sa. Psykologen som fikk meg til å åpne øynene mine.

 

Nå må du la oss ta over, og gjøre akkurat som vi ber deg om. Du er ikke alene.


 

#Psykologi#Angst


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

33, Askim

Jeg tenkte jeg skulle skrive om det som opptar meg. Psykisk helse, kanskje noen skeive innslag, og selvutvikling mm.. Kvinne på 32, skeiv, har sosial angst men jobber meg ut av det. Ønsker ett mer åpent samfunn og tenker at da starter jeg med å være åpen selv.

Kategorier

Arkiv

hits