Strange Birds <3

                                                          
Bilde fra Google.com


Jeg ønsket å bli sett, virkelig bli sett.. At jeg omsider kunne lande, finne en havn.. For du vet at alt jeg så var hav.. Endeløst hav.. Av og til stormet det så fælt at vinden kastet meg bakover.. Rev meg nesten i filler, men jeg kjempet mot, jeg skulle fly... Og de så meg der oppe, de så vingene... De beundret meg på avstand, for jeg var annerledes.. En sjelden fugl, men de syntes jeg var rar. Ukjent.. 

Det er ofte spennende med det som er annerledes, det kan fascinere oss, få oss til å undre.. Men mennesker velger ofte det det forstår, og blir man for fremmed og ukjent så vil de vike.. De vil ikke akseptere eller ha deg.. 

Jeg tenkte jeg skulle fortsette i denne rollen til evig tid, for ett lite øyeblikk følte jeg meg akseptert, men tomheten kom alltid tilbake. Dagen etter når flasken var tom, kom skammen.. Kvalmen.. For jeg hadde ikke vært ekte.. Jeg satte opp ett show, og fikk de til å le, men musikken stoppet, og lyset i meg slukket.. Jeg lengtet etter noe ekte, jeg lengtet etter å være tro mot den jeg egentlig er.. 

Angsten var så sterk for å ikke bli likt, så i stedet for å fly lavere så fløy jeg enda høyere.. Menneskene der nede ble nesten usynlige, små maur.. Jeg hevet hodet, og de betydde mindre og mindre for meg... Jeg trengte ingen tenkte jeg, for jeg skulle bære meg selv.. Gjennom storm, og det stummende mørket som lot meg seile i blinde.. Det ble stille, og tomt... 

Hva ville skje om jeg klappet sammen vingene, og lot meg falle? 

Hva befant seg der nede? og ville jeg overleve? 

Da mener jeg ikke overleve som i å puste, og ha ett hjerte som slår.. 

Jeg mener ville jeg kunne ta inn virkeligheten, og gi andre muligheten til å bli kjent med meg? 

Jeg har alltid følt at jeg har hatt ett valg, og kontroll.. Men så kom du, og du var ikke der nede med de andre, du kom opp til meg... Du fløy med meg, så bukket du ned, og gikk inn for landing, og jeg fulgte deg uten å tenke meg om.. Jeg lot deg vise vei, og jeg nølte ikke.. 

Jeg klarer fortsatt ikke å lande, men jeg er nær.. Jeg holder meg nær deg, og jeg vil ikke fly opp igjen.. Jeg vil ikke fly så høyt at jeg ikke kan se deg mer, være nær deg.. 

Jeg er så nær...


 

 

 

5 kommentarer

Birgitte

11.09.2016 kl.14:50

Æ vil alltid se deg <3 du e fantastisk å du gjorde nåkka som æ ikke trudde va mulig,du tok hjerte mitt med storm bare ved å være akkurat den du e<3 vil vokse med deg å være nært deg<3

Maria

11.09.2016 kl.14:54

Birgitte: Da er jeg verdens heldigste <3

Birgitte

11.09.2016 kl.15:05

Det e æ som e verdens heldigste, du e bare herlig på alle vis <3

Cathrine

12.09.2016 kl.21:58

<3

Lise

01.10.2016 kl.01:57

<3

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

33, Askim

Jeg tenkte jeg skulle skrive om det som opptar meg. Psykisk helse, kanskje noen skeive innslag, og selvutvikling mm.. Kvinne på 32, skeiv, har sosial angst men jobber meg ut av det. Ønsker ett mer åpent samfunn og tenker at da starter jeg med å være åpen selv.

Kategorier

Arkiv

hits