Forny deg selv..



Starten på dette året har vært tøff, det er vel noe de fleste som kjenner meg har fått med seg. Jeg kan innrømme at jeg hadde mest lyst til å legge meg ned, og gro fast i min egen selvmedlidenhet en stund. For ja, depresjon er noe som gjennomsyrer, ikke bare måten man ser på seg selv, men også andre. Negativiteten gror, og fargene forsvinner, alt sees i sort hvitt. Man ser ikke nyansene, og tankene er lite konstruktive. En sterk depresjon kan forpeste en ellers positiv person, og når du møter meg i den tilstanden, så vil du kanskje lure på hva som skjedde med den ellers positive og fornuftige personen. 

Jeg kan garantere deg at hun ennå er der, men det er som om man har koblet henne av. Det er som om noe annet har tatt over, og man ikke får tak i den delen man må gripe fatt i for å komme seg ut av elendigheten. 

Jeg skal ikke skrive ett klage innlegg, men jeg vil skrive om hvordan du kan hjelpe en person som har koblet seg fra fornuften, og vandret inn i mørket. For vi alle kjenner vel noen som har det, eller har gjort det. Eller er du en som sitter fast der selv? Hvordan overvinner man mørket, og finner lyset igjen? 

Det første du må vite er at det ikke finnes noen rask og enkel løsning. Tid og tålmodighet går hånd i hånd, samtidig må du akseptere situasjonen du eller noen du er glad i befinner seg i. Dette er realiteten! Sånn er det.. Hun/han kan ikke bare ta seg sammen. 

Alle mennesker har ett behov for å bli sett, og møtt på riktig måte. Hvilken måte kan variere fra person til person, men noen faktorer er felles. Vil du være glad i meg når jeg ikke engang liker meg selv? Vil du holde ut med meg, eller vil du svikte meg? Er det ok at jeg er vanskelig nå? 

De små tingene du gjør kan bety mye for den som er nede, selv om personen kanskje ikke er så flink til å vise at han/hun setter pris på det du gjør. Effekten dette kan ha på deg er at du gir opp, fordi ingenting nytter og du føler deg maktesløs. Du er ikke det! Du kan være den lille forskjellen som gjør at den som er nede kommer seg ut døra den dagen, eller orker å dusje. Du betyr mye! Men de store resultatene ser du kanskje ikke med en gang. 

Gi kjærlighet, uavhengig av hva du får tilbake. Sitt ved meg, når jeg ikke sier noe. Se meg inn i øynene, og vis at du er der. 

Er man nede så har man lett for å isolere seg fra verden, for hvem vil vel se meg slik? Hva vil du tenke om kjøkkenbenken min flyter over av oppvask, og hybelkaninene fester seg fast i sokkene dine før du drar? Det er flaut for den som har prøvd å være god nok så alt for lenge, men så nådd bunnen.. 

Vis at det er greit å være sårbar. Du trenger ikke å være sterk hele tiden, jeg er glad i deg uansett hvordan huset ditt ser ut, eller om håret ditt er fett. 

Hva trenger du av meg? 

Ikke vær redd for å spørre, ikke vær redd for å vise at du bryr deg. De fleste stikker når man er nede. Venner, og kjærester er ustabile.. Vis at du er annerledes. Dra personen med ut i naturen, så personen kan få nye inntrykk.. Lag ett godt måltid, sett på favorittsangen.. Dans.. Vær kreativ. 

For å overkomme en tilstand, må man gjøre noe nytt. 

Du kan ikke komme deg videre, om du aldri våger å utfordre deg selv. 

Jeg har hatt god støtte fra venner, men har også lært meg teknikker for å vekke kroppen min.. Det er en måte å utfordre det mentale, for det mentale følger etter når du gjør noe med kroppen din.

En psykolog som fascinerte meg veldig hadde gruppeundervisning på en lokal DPS.. Han ba alle i gruppa reise seg opp. Vi var en trist deprimert gjeng, slappe og grå.. Begynn å hopp sa han! Vi så på hverandre med ett skeptisk blikk, og følte oss teite, men vi lystret. Vi begynte å hoppe..Videre sa psykologen; Vift med hendene, opp og ned.. Flaks som en fugl! Vi hoppet og flakset.. Begynte å fnise.. Så sa psykoliogen; Mens dere hopper og flagrer med armene, gjenta etter meg; Jeg er så trist, jeg er så triiiiist!! 

Vi gjorde som han sa.. 

Nå stopp! 

Hva føler dere? 

Det var ingen som følte seg spesielt trist akkurat da.. Vi lo, og jeg vet ikke med de andre, men det der lille stuntet endret hele dagen min. 

Dette er ett eksempel på hvor viktig det er å bruke kroppen sin når man skal ut av en sorg. 

Videre kan man også distrahere seg ved å gjøre mentale forsøk.. 

En gang ba psykologen oss gå bort til vinduet, og telle alle de blå bilene nede parkeringsplassen, så skulle vi telle alle de røde.. 

Etterpå lurte han på hvor mange som tenkte på problemene sine?? 

Nå tenkte alle på bilene. 

Så klart tankene kommer tilbake igjen senere, men hvis man gjør slike øvelser hver dag, så vil man trene hjernen på å fokusere på andre ting. Depresjon er litt som en muskel, jo mer man trener den ved å tenke vondt om alt og alle, jo større vil den bli.. Jo mer vil den overskygge alt annet.. Den vil ta mer og mer plass. Gjør den mindre ved å gi mindre næring.. Drep den ved å tenke nytt, gjøre nytt, og ikke minst omring deg med positive mennesker. 

Hva skal du i morgen? Ingenting? Det er ikke aktuelt.. Gjør noe hver dag, om så det bare er å smile til en fremmed på gata. 

Håper på tilbakemelding i kommentarfeltet, og del gjerne. Dette er kun mine tanker og meninger, jeg er åpen for å lære mer eller høre om du mener noe annet. 

Ja, til mer åpenhet om psykisk helse! 

#psykologi #depresjon #helse

10 kommentarer

Stine

23.03.2017 kl.22:11

Fin lesing, Maria! Du er flink! <3

Maria

28.03.2017 kl.00:34

Stine: Tusen takk Stine :)

Nora Piscopo

23.03.2017 kl.22:18

Så fint innlegg!

Maria

28.03.2017 kl.00:34

Nora Piscopo: Takker :)

23.03.2017 kl.23:40

Veldig flott og inspirerende innlegg Maria!

Hjelper alltid å se at man ikke er alene i denne kampen!

Jeg har selv slitt med psyken i 10 år. Og sliter enda!

Stå på! Følger deg videre 💗

- Merita

Maria

28.03.2017 kl.00:34

Anonym: Takk Merita :)

Sarah Nazeem

25.03.2017 kl.17:35

Bra skrevet :) Og veldig morsomme og lærerike eksempler du nevnte fra DPSen :))

Maria

28.03.2017 kl.00:33

Sarah Nazeem: Tusen takk :)

Linn Therese

10.04.2017 kl.20:45

Flott og inspirerende innlegg!

Maria

10.04.2017 kl.21:03

Linn Therese: Tusen takk :)

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

33, Askim

Jeg tenkte jeg skulle skrive om det som opptar meg. Psykisk helse, kanskje noen skeive innslag, og selvutvikling mm.. Kvinne på 32, skeiv, har sosial angst men jobber meg ut av det. Ønsker ett mer åpent samfunn og tenker at da starter jeg med å være åpen selv.

Kategorier

Arkiv

hits