Jeg er...


                         (Bilde fra Google.com) 


Ett menneske i bevegelse, i utvikling, som balanserer mellom sorg, glede, frykt, og alt i mellom.

Jeg er følsom men samtidig modig.

Jeg har falt mange ganger, men alltid reist meg opp igjen. Børstet sanden av, og gått videre uten kart eller kompass.

Vandret inn i det ukjente og akseptert at jeg ikke vet hva som møter meg rundt neste sving.

Jeg har ikke alle svar, men jeg vandrer likevel. Jeg velger å holde hodet hevet, gå videre selv om jeg ikke alltid vet hvor jeg skal.

Mens jeg vandrer møter jeg på mange mennesker, noen overrasker mens andre skuffer. Jeg lærer mer om meg selv gjennom andre, og jeg vokser.

Det er ikke meningen at livet skal være enkelt, reisen skal være humpete til tider, for tenk så kjedelig den hadde vært om den alltid gikk rett fram uten noen utfordringer.

Jeg er ett menneske.

Før jeg når toppen må jeg beseire bakken, og lære meg å kjenne igjen fellene på veien. Kun da kan jeg velge mine stopp.

Kunsten er å observere fellene, akseptere at de er der, men velge å gå forbi samme hvor fristende det er å analysere de, forstå seg ihjel på de, for så å sette seg fast på ubestemt tid.

Nei, dette er tiden for å gå videre.

Jeg kan glimte toppen langt der oppe, og solen skinner over horisonten. Jeg ser veien så klart nå.

Jeg er stolt av reisen min. Den har ikke vært enkel, men jeg mestrer den, og jeg har blitt en bedre person fordi jeg har lært.

Lært at livet er en reise, og at nederlagene ikke definerer hvem jeg er, men hva jeg velger å gjøre etter de.

Livet er nå.

Én kommentar

Jorunn

23.07.2017 kl.11:45

Du er så god på å skrive Maria! 😊

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

34, Askim

Jeg tenkte jeg skulle skrive om det som opptar meg. Psykisk helse, kanskje noen skeive innslag, og selvutvikling mm.. Kvinne på 32, skeiv, har sosial angst men jobber meg ut av det. Ønsker ett mer åpent samfunn og tenker at da starter jeg med å være åpen selv.

Kategorier

Arkiv

hits