Det er ikke alltid det går bra..

Hei!

Hvordan går det?

Det går bra her, der da?

 

Kjenner du deg igjen? Dette er ett standardspørsmål når man starter en samtale. Men går det alltid bra når du sier at det går bra? Hva hadde skjedd om du svarte, nei det går til helvete! Fy faen, jeg er så sur jeg hadde ikke lyst å stå opp i dag. Hva skjer med deg da, og hva skjer med mottaker? Er det greit å ikke ha det bra? 

 

Vi lever i ett samfunn hvor vi har forventinger til oss selv, og de rundt oss. Vi har håp og drømmer, men innerst inne består vi av behov. Behov for å bli sett, akseptert som vi er. Hele oss. Se meg, ikke bare når jeg er glad. Se meg når livet går til helvete.. Eller egentlig går det ikke til helvete, men noen dager føles det sånn, og da trenger jeg at du ser meg. Om du er en venn, kjæreste, kollega, eller bare en som har lyst å bli kjent med meg. Når du ser meg, vil jeg også se deg, og du trenger ikke være på topp rundt meg hele tiden. 

Egentlig synes jeg det er mest givende å møte mennesker når de ikke er på topp. Hvorfor? Fordi det er da de åpner seg opp, og viser meg mer av hvem de er. 

Dette skjer gjerne når jeg starter med å først vise at jeg er uperfekt, full av riper og en stor sekk med bagasje. Jeg gjør det ikke for alle, men av og til får jeg en følelse av hvem jeg kan være ekte med, hvem som ikke vil dømme, men faktisk er nysgjerrig på hvor jeg har vært, og hva som har formet meg. 

Det blir som å kaste en sten ut i stille vann, når den treffer vannet så kommer det først en liten ring, men den utvider seg til mange ringer. Den ekspanderer. Plutselig er det mange som åpner seg opp for meg, og det virker som de har tillit til at jeg ikke vil dømme, jeg vil gi de aksept, og møte de der de er. 

Dette er en fantastisk god følelse, er du ikke enig? 

Men hvorfor er vi så redde? og hvorfor er det så mange skygger unna denne nærheten til hverandre? 

Hvorfor sier vi at det går bra, når det ikke går bra? 

Jeg har ikke alle svarene, og det er mye jeg ikke vet, men jeg er alltid nysgjerrig. Har alltid ett ønske om å lære mer om både meg selv og andre. 

Noe jeg også har blitt flinkere på i det siste er å tilgi, gi slipp på mennesker som ikke ønsker å ha meg i livet sitt. Jeg tror hat og sinne er følelser som er helt normale og viktige å kjenne på i perioder for å bearbeide noe man har opplevd, men på ett eller annet tidspunkt er det viktig å akseptere det som har skjedd, og gå videre til ett nytt kapittel av livet sitt. Bærer man nag for lenge, så blir det som en gift som sprer seg. 

Vi har vel alle hatt en venn, eller en annen relasjon til ett menneske som er prater mye dritt om en person, eller flere personer. Hva gjør det med deg å sitte å høre på denne personen spy ut negative kommentarer om en eller flere? og hvordan kan du vite helt sikkert hvordan han/hun omtaler deg når du ikke er der? 

For min egen del blir jeg veldig ukomfortabel rundt sinte mennesker, og jeg tør aldri stole på personer som snakker stygt om mange rundt seg. Jeg er klok nok til å vite at jeg mest sannsynlig ikke er så spesiell at personen ikke snakker slik om meg og, når jeg ikke er der. 

Jeg har likevel empati med de som har slik gift i deg, for det må jo være forferdelig vondt. Kanskje de føler seg sviktet? Kanskje de føler seg misforstått, eller føler at de må bevise noe? For seg selv, og de rundt seg. Jeg aner ikke, men jeg klarer ikke helt å forholde meg til de. De er energityver for meg. 

Det er viktig å kjenne godt etter i magen hvem du er, og hva du trenger. Livet består av valg, og du må velge hvem du vil bruke tid på. 

I dag går det ikke bra, og jeg øver meg på å si det. 

 

3 kommentarer

Torunn

24.07.2017 kl.01:22

Standard, ja. I både inn- og utland.

Ønsker en god natt :)

voksenfrue

24.07.2017 kl.15:58

God lesing og det handler om å kunne ikke ha det bra også. Men ikke mange er gode på det, tror jeg. Lett å falle for fristelsen å ikke si noe når andre snakker noen ned, men er ikke det det samme som å anerkjenne dette ? Det er slik jeg tror ting enskalerer....Vi lar det bare skje..

Maria

25.07.2017 kl.17:04

voksenfrue: Den som tier samtrykker, så jo det kan virke slik men ofte så kommer det vel av feighet. Jeg har selv vært feig, men jeg prøver å endre meg. Hvis alle går i seg selv, og starter der så kan vi alle bidra til ett varmere samfunn. :)

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

34, Askim

Jeg tenkte jeg skulle skrive om det som opptar meg. Psykisk helse, kanskje noen skeive innslag, og selvutvikling mm.. Kvinne på 32, skeiv, har sosial angst men jobber meg ut av det. Ønsker ett mer åpent samfunn og tenker at da starter jeg med å være åpen selv.

Kategorier

Arkiv

hits