hits

Den gangen ingen snakket om lavt selvbilde, men kun dårlig selvtillit;

(Bildet er hentet fra Google.com)

Jeg har snakket med flere godt voksne om dette. De var alle ungdommer på 80-90 tallet eller lengre tilbake.

 

Hvorfor var det ingen som snakket om dette tidligere? Det virker som at det har blitt ett tema i en mer moderne tid.

 

Jeg fikk alltid høre at jeg hadde dårlig selvtillit, og var veldig sjenert da jeg vokste opp på 80 og 90 tallet, og det var jo sant men hovedproblemet slik jeg ser det i dag når jeg har mer kunnskap, var et nedbrutt selvbilde.

 

Jeg undres om noen voksne hadde snakket om selvbilde den gang, og jeg hadde fått hjelp med dette, om jeg ikke nødvendigvis hadde utviklet en så sterk angst. Hvis fokuset hadde vært på hvordan man fikk et bedre bilde av seg selv, og jeg hadde lært meg å bli glad i meg selv som ung, kunne jeg da vært et annet sted i dag? Det er noe jeg aldri kommer til å få et svar på..

 

Jeg håper og tror det har blitt et større fokus på å hjelpe barn, og ungdom med dette. At BUP har bedre kompetanse i dag.

 

Da jeg var 11 år ble jeg sendt til utredning for epilepsi på et sykehus i Finnmark. Grunnen til dette var at jeg brukte hele skoledagen på å stirre ut i lufta eller ut av vinduet. Jeg klarte ikke konsentrere meg om undervisningen. Likevel gikk jeg ut av grunnskolen med helt greie karakterer. Eller i enkelte fag var det så vidt jeg bestod mens i de fagene jeg hadde litt interesse for gikk det greit. Jeg leste litt i skolebøkene innimellom. Jeg tror dette var grunnen til at jeg ikke fikk nok hjelp. Jeg var ikke dårlig nok. Likevel kunne jeg nok også fått bedre karakterer i de fagene jeg ikke mestret om de forstod at jeg sleit psykisk, og gav meg ekstra hjelp, men jeg fikk heller kjeft og lite godt i ordenskarakter. De trodde vel bare jeg var lat.

 

Det skal sies at jeg gikk på en av de dårligste grunnskolene i landet. Det var mye mobbing på skolen, ikke bare blant elever men lærere kunne også mobbe.

 

Jeg glemmer aldri en episode da jeg var 13-14 år, hvor læreren gjorde narr av meg overfor hele klassen. Hvordan kan man da forvente at tenåringer ikke skal mobbe hverandre når voksne lærere som skal være forbilder gjør det samme?

 

Her er det ikke snakk om selvtillit. Her gir jeg et eksempel på episoder som bryter ned selvbildet til ungdom. Jeg gikk hjem og følte meg trist og dum. Jeg måtte jo være dum når selv læreren gav utrykk for at jeg var det. Likevel var det samme lærer som brukte eksempler fra teksten i en novelle jeg hadde skrevet, for å lære de andre om god metaforbruk i norskundervisningen. Jeg tenkte da; Kanskje jeg ikke er så dum som jeg tror? Men siden samme lærer hadde latterliggjort meg tidligere så snudde klassens smarteste gutt seg og så bakover i klasserommet, så så han på meg og utbrøt; Hun har sikkert ikke skrevet det selv! Så lo han, og ingen sa noe. Jeg ble sint og lei meg men klarte ikke si noe.

 

Jeg skrev alt selv, og fikk aldri hjelp med lekser.

 

Senere fikk jeg levert tilbake noveller med gode karakterer, men selv da stod det nederst. Har du skrevet dette selv? Som om jeg ikke kunne være flink til noe.

 

Jeg fikk også stadig kjeft fordi jeg kom for sent på skolen. Det de ikke visste var at jeg sov nesten ikke om natten, og jeg løp til skolen hver dag for å rekke timen, men det var ikke så lett å finne mot til å stå opp og gå på en skole hvor man ikke trivdes.

 

I løpet av de 9 årene på grunnskolen var det kun én lærer som spurte meg hvordan jeg hadde det. På små steder i Finnmark blir de fleste lærerne bare 1-2 år for de får slettet en del av studielånet ved å holde ut å være der oppe en liten stund. De jeg likte best, og som ikke var ekle mot meg, de reiste før jeg rakk å bli ordentlig kjent med de. Så klassen min har hatt enormt mange forskjellige lærere i løpet av grunnskolen. Dette er ikke akkurat ideelt for elever som sliter psykisk.

 

La oss snakke mer om selvbilde, og hva som kan forbedre eller forverre det.

 

Grunnlaget dannes som barn/ungdom.

 

Trygge barn, blir lettere trygge voksne. Har skaden allerede skjedd så tror jeg det er mye vanskeligere å ?reparere? voksne som har fått et usunt selvbilde.

 

Det hadde vært fint å høre fra lærere eller andre som jobber med barn/ungdom om hvordan det er der du jobber?

 

Jeg ber dere inderlig om å ikke kun konsentrere dere om de som bråker i klassen, og er utagerende, men at dere ser de som er stille men kanskje sliter vel så mye. Ta dere tid til å snakke med elevene alene, og prøv å finne ut hvorfor de skulker skolen. Hvorfor de ikke klarer å konsentrere seg i timen? Noen har så klart lærevansker, men det kan også være en annen grunn.

 

Dere er ekstremt viktige.

 

Jeg vil fullføre voksenopplæringen, men jeg sliter den dag i dag ennå med å stole på dere. Mulig frykten er irrasjonell, men jeg har opplevd så mye vondt fra lærere at når jeg setter meg ned ved pulten som voksen så er jeg fortsatt redd for å spørre om hjelp. Skolen har blitt en stor trigger for meg. De gamle følelsene og frykten dukker opp når jeg setter meg ned. Minnene strømmer på.

 

Del gjerne innlegget med de som jobber med barn og ungdom, hvis du tenker de kan ha nytte av å lese om et eksempel på en tidligere misforstått elev.

 

Jeg tror ikke min historie er unik på noen som helst måte. Jeg håper lærere har mer kunnskap i dag.

 

Historien vil alltid gjenta seg, om man ikke lærer av den. (kjent sitat)

 

#Skole #psykiskhelse #Barn #ungdom #Mobbing #Angst 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

34, Askim

Jeg tenkte jeg skulle skrive om det som opptar meg. Psykisk helse, kanskje noen skeive innslag, og selvutvikling mm.. Kvinne på 34, skeiv, har sosial angst men jobber meg ut av det. Jeg vil dele hele reisen, på godt og vondt. Ønsker ett mer åpent samfunn og tenker at da starter jeg med å være åpen selv. Hvis du ikke har egen blogg og vil følge meg, så har jeg en Facebook gruppe som heter; Vinglepetra83-En blogg om personlig utvikling, og tankenes kraft

Kategorier

Arkiv